Pedagogisk bruk av LMS: Makrokurs

Hva

Kurset: Et tenkt kursopplegg for å lære makrofotografering. Dette blir en teoretisk del som skal ende opp i en felles workshop der teori blir praksis, og om interessen for det er stor: En makroutstilling som endelig avslutning.

For hvem: Medlemmer i min lokale fotoklubb. Klubben har medlemmer fra 14 til 77 år, der selvsagt ikke alle er like aktive deltakere.

Nivå: Nybegynner til litt avansert makrofotograf. Deltakerne bør fortrinns ha god kjennskap til eget kamera.

Hvorfor

Mange medlemmer i klubben har ytret ønske om å lære mer om makrofotografering. Klubben har medlemmer som har drevet en del med makro fra før på forskjellige nivåer, og disse kan derfor være en ressurs i læringsøyemed, andre har aldri drevet med makrofotografering og kan lite eller ingen ting om dette fra før.

Makro er et veldig interessant og spennende felt innen fotografering, men er ganske krevende om man skal få et godt resultat. Det finnes likevel ganske enkle råd og tips man kan følge - og ikke minst øve på - for å få hjelp frem mot det skarpe og fine makrobildet vi makrofotografer alltid drømmer om.

Hvordan

Noen medlemmer har drevet med makro lenge, andre har nettopp skaffet seg utstyr for makrofotografering i form av dedikerte makroobjektiver (typisk fra 50mm til +/- 100mm), andre bruker et vanlig zoomobjektiv med ordet «makro» preget på. Selv om sistnevnte ikke er objektiver egnet for ekte makro, så vil kurset ikke ta hensyn til dette, men heller tenke på makro som «nærfotografering» enn «ekte makrofotografering» (som strengt tatt er foto i størrelsesforhold 1:1, der altså et objekt på f.eks 2x2 cm dekker 2x2 cm på bildebrikken).

Utgangspunktet for det enkelte medlemmet er svært forskjellig, dette må jeg som kursleder ta høyde for, noe som gjerne blir den største utfordringen for den som skal administrere kurset. Det må også tas høyde for at medlemmene har forskjellige kameramodeller og -merker, og at begrepene og hvor man finner innstillingene man trenger underveis kan være forskjellig på disse. Forutsetningen bør derfor være at hvert enkelt medlem selv gjør seg kjent med makroinnstillingene på sitt kamera under den teoretiske delen, og allerede kan dette før de kommer på workshop.

For å kartlegge hva medlemmene har av utstyr (kameratype og eventuelle objektiver), hva hver enkelt har gjort tidligere innen makrofotografering og hva de allerede kan, kan kursleder også ha en liten spørreundersøkelse/skjema de påmeldte kan svare på før de setter i gang. Eventuelt også avslutte med et lignende skjema for å finne ut hva de har lært i leksjonen, og ikke minst: Hva de har gjort av makrofotografering underveis.

Jeg tenker meg et opplegg laget for itslearning siden det tross alt er denne læringsplattforma jeg selv har vært borti. Siden det er snakk om fotografering, så vil jeg synes det er naturlig å også ha en praktisk økt, som allerede nevnt, i form av en workshop etter at hvert enkelt medlem har lest seg til det de selv mener de har bruk for av teori.

På internett finnes det mange ressurser som tar for seg makro som tema, disse har forskjellige vanskelighetsnivåer. Ideen er å sortere disse etter hvor avanserte de er, sånn at nybegynnere og viderekomne selv skal slippe å lete for å finne ut hva som passer dem.

Jeg ser for meg at det kan være naturlig å bruke tre forskjellige ressurser i itslearning til dette kursopplegget:

1) Leksjon.
Denne skal være generell og ta for seg litt om hva makro er, hva man må tenke på når man skal fotografere makro, tips for å få skarpe og gode bilder (bruk av stativ, bruke selvutløser, låse speilet på speilrefleksen, altså hva man gjør for å unngå vibrasjoner og bevegelse), litt om dybdeskarphet osv.

Leksjonen bør kun ta for seg det mest elementære, og ikke være for omfattende eller innviklet. Prinsippet i makro er i hovedsak dybdeskarphet, utsnitt og objektskarphet - hvordan man oppnår dette er i grunnen nok stoff for leksjonen. Denne delen vil selvfølgelig også ha praktiske oppgaver tilknyttet leksjonen og øvinger innen de nevnte prinsippene. Det er f.eks naturlig at man eksperimenterer litt med størrelse på blender for å se hvor forskjellig dybdeskarpheten og detaljskarpheten i det fotograferte objektet blir ved stor og liten blender.

Typisk problemstillinger:
- Hva skjer om du tar bilde av samme blomsten, med samme avstand til objektet, når du bruker blender 3,2, blender 11 og blender 32 (om objektivet har alle disse blendertallene)?
- Hva skjer om du tar bilde av blomsten med og uten stativ?
- Er det noen forskjell om du bruker selvutløser eller ikke, høy eller lav ISO?

2) Internettressurser i form av lenker.
Siden det finnes mange gode internettsider som tar for seg makrofotografering ville jeg systematisere disse etter vanskelighetsgrad og tema sånn at medlemmene lett finner det som passer hver enkelt.

En god, generell og lettfattelig artikkel som blant annet tar for seg objektiver egnet for makro finnes her. Noen fine makrobilder kan du finne i en blogg som heter «FOTOVERDEN: konkurranser og utfordringer for deg og ditt kamera».

Ellers vil det være greit å ha med noen sider med gode eksempler på makrobilder, disse kan brukes som inspirasjon. Et veldig godt eksempel som jeg koser meg mye med, er siden for kategori makro hos digit.no. Her er det utrolig mange flotte makrobilder!

3) Meldinger/ev. diskusjonsforum.
Her kan medlemmene spørre hverandre om det er ting de syns er uklare og trenger avklaring på, få råd om utstyr man trenger/bruker (enten det gjelder objektiver, innstillinger på kameraet eller hva slags stativ som er greit å bruke til makrofotografering). Jeg tror det er større sjans for å få gode svar om man bruker meldinger enn om man sender mail til kursleder. I en klubb er det alltid noen som kan mer enn andre, disse mener jeg det er viktig å bruke. Ved bruk av forum/meldinger når man også alle kursdeltakerne med problemstillinger og eventuelle løsninger, på den måten sparer man tid - og de som ikke er så frempå at de får seg til å spørre kan finne svar på ting de kanskje lurer på.

Fordeler og begrensninger

Å bruke itslearning til noe så praktisk som fotografering har sine klare begrensninger, og bruken vil kun være nyttig på den teoretiske biten av det å fotografere makro.

Den aller største fordelen jeg ser er helt klart at hvert enkelt medlem kan sette seg ned med leksjonen når det måtte passe, og at hver enkelt (som jo er den som kjenner sitt kunnskapsnivå og interessefelt best) selv får vurdere hvilke ressurser kurslederen har funnet som passer for ham/henne. Siden en del ressurser på internett er på engelsk, vil det for noen også finnes en språkbarriære som hver enkelt selvfølgelig må ta hensyn til.

Man må også være klar over at for at læring innen fotografering skal være effektiv, må hvert medlem selv sørge for å få den praksis de trenger underveis mens de arbeider med stoffet. «Learning by doing» er etter min mening en absolutt sannhet innen fotografering.

Hva LMS er

Jeg vil starte med å si at jeg aldri har vært borti LMS som undervisningsmedium fra pedagogens ståsted, men at jeg gjennom flere år som fjernstudent ved HiST har brukt det som student. Mitt svar på oppgaven bør nok sees med dette som utgangspunkt.

LMS - læringsplattformer

Kjært barn har som kjent gjerne mange navn, og mange utviklere. Begrepet ”LMS” står for Learning Management System, men i andre land kalles det ofte for VLE (Virtual Learning Environment), CMS (Course Management System), LCMS (Learning Content Management System), LSS (Learning Support System), LP (Learning Platform) og så videre (kilde: Wikipedia/Modul 1: Introduksjon til LMS av Svend Andreas Horgen).

I Norge har man vært usikker på hvordan LMS skal oversettes. Både ”Læringsplattform”, ”Læringssystem”, ”Studiestøttesystem” og rett og slett bare ”LMS” er i bruk. Det later til at begrepet ”Læringsplattform” i det siste er blitt nokså innarbeidet, særlig i skoleverket. (Kilde: Modul 1: Introduksjon til LMS av Svend Andreas Horgen)

Enkelt forklart er det en digital læringsplattform, eller et system om du vil, for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i forskjellige utdanningssystemer. Systemet benytter en form for mappemetodikk, gjerne noe liknende som det brukeren kjenner fra Utforsker i Windows. I disse læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som chat, e-post og forum.

Det er mange utenlandske og noen norske utviklere av LMS. De mest brukte innen skoleverket i Norge er nok Fronter, It's learning, Qybele og PedIT. Disse er tilgjengelige som hyllevare (Hyllevare er benevnelsen som næringslivsbransjene bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være på plass til neste kunde.)

Utenfor skoleverket er Mintras LMS (Trainingportal), Edvantage Groups LMS (Learning Gateway) og Norsk Interaktiv AS sitt LMS (MentorKit Enterprise) de mest brukte. De fleste systemene er kommersielt utviklet, men det finnes også alternativer basert på åpen kildekode som f.eks moodle.

LMS-er blir gjerne markedsført som pedagogiske instrumenter, men det er den faktiske bruken som utgjør det pedagogiske. Et LMS er bare skallet rundt et faglig innhold, der ulike programmer og verktøy støtter opp om læringsaktiviteten.

Læringsstier

En læringssti består oftest av flere sider bygd sammen i et lineært løp for å optimalisere læring. Sånne læringsstier gir gode muligheter for variasjon i undervisningen. En læringssti kan typisk brukes når man presenterer nytt stoff. Læreren lager da en sti med introduksjon av stoffet som skal gjennomgås, i tillegg brukes kanskje videosnutter og/eller lydklipp som kan gjøre stoffet mer interessant for studentene/elevene. Med tanke på tilpasset opplæring og diffrensiering er også læringsstier et nyttig pedagogisk hjelpemiddel. Man kan også bruke læringsstier som avslutning og oppsummering av et tema man har gjennomgått.

Eleven

For elevene kan et slik ressursrom være en samling av artige og motiverende linker, spill og oppgaver. Disse kan brukes som en motivator for å få elevene til å aktivt bruke læringsplattformen. I et ressursrom kan man f.eks legge inn læringsstier sånn at spesielt interesserte elever kan gå inn for å lære mer om emnet man holder på med. Et sånt ressursrom kan ha trinn som er både lavere og høyere enn det hver enkelt elev er på kunnskapsmessig. Dermed kan de gå inn og repetere stoff de allerede har lært, eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de arbeider med. Et ressursrom vil derfor være en bra differensieringsmulighet for alle elevene.

Læreren

Den digitale læringsplattformen kan være et godt verktøy også for lærerne. Der kan man legge ut informasjon om alt fra turer til fravær, vikarer, skjemaer og ellers viktig informasjon man vil ha ut til den enkelte. Gjennom denne plattformen har læreren mulighet til individuell oppfølging av hver enkelt, og han kan ha dialog med elevene på forskjellige måter. Læreren kan både forberede og motivere elevene. Dette gjør han f.eks ved å legge ut læringsstier, linker til nyttige spill, informasjon om diverse temaer osv.

(Kilde: Wikipedia)

Hvordan lage blogg på blogger.com

Blogg som læremiddel

Hva er en blogg?

En blogg er i grunnen så mangt, men utspringet er engelsk for web log der eier/forfatter skriver ned sine tanker og refleksjoner i en slags logg på internett. Det finnes fotoblogger, blogger for spesielle interessegrupper, politiske blogger og blogger om alt og ingen ting. Bloggens innhold styres helt og holdent av forfatteren/bloggens eier og kommentarer fra lesere bloggen har.

Grunnprinsippet og det vanligste er blogger der en person står for innleggene, og der andre kan bidra med svar/kommentarer og tanker rundt hovedinnlegget.

Det er ingen ting i veien for at en blogg kan ha flere bidragsytere/forfattere, men der gjerne en person står som hovedadministrator.

Blogg som læremiddel.

Hvis en tar utgangspunkt i hva en blogg er, så ser man fort at blogg faktisk kan brukes som læremiddel selv om mediet har sine begrensninger. Blogginnlegg er sjelden særlig lange, og med litt lengde blir det fort lite oversiktlig. Men for små emner, der diskusjon og drøftinger har hovedfokus er blogg godt egnet.

Min fotoklubb har f.eks nettopp opprettet en slags postkasse i form av en blogg der intensjonen er at medlemmene skal ha mulighet for å komme med spørsmål/problemer de måtte ha, enten det gjelder utstyr til fotografering eller tekniske ting de lurer på. Så kan klubbens medlemmer, men også andre som snubler over bloggen, svare på innleggene hvis de har kunnskaper rundt problemstillingen.

I vår blogg er det meningen at alle medlemmene kan være medforfattere og opprette innlegg, men det er satt noen kriterier rundt hvem som kan legge inn søkeord/nøkkelord (etiketter) i disse innleggene. Dette for å lette navigasjonen og gjøre det enklere å finne frem i bloggen.